Figurene og handlingen i eventyrene

De norske eventyrene er fylt med troll, tusser, trollkjerringer og trolldom. Mange av disse overnaturlige skikkelsene er godt kjent fremdeles i dag. De tilhører gjerne forskjellige karakterer, selvsagt grupper. Dette gjør dem lettere å kjenne igjen og skaper en forventning i forhold til handlingen.

Trollene

Trollene er de enkleste figurene i eventyrene. De er gjerne store og dumme. Deres fysiske styrke må svært ofte vike for helten eller heltinnes kløkt. Rent fysisk så ligner troll på mennesker grovt sett, men har gjerne særpreg. Noen av dem har bare et øye, lignende cyclopsene kjent fra varmere strøk. Andre har mange hoder eller de kan være så store at trær vokser på skuldrene deres.troll

Det er også vanlig at mose vokser på dem, gjerne også sammen med busker eller andre grønne vekster. Dette skal selvsagt vise til at disse skikkelsene er langsomme, dumme og annet. De er så treige at det vokser mose på dem.

Trollkjerringer

Troll er hannkjønn, mens deres feminine motpart er trollkjerringer. Disse er gjerne mer lure og sleipe enn troll. Det er færre av dem i eventyrene, og man finner dem gjerne på kjøkkenet. Noen av dem kan lure heltene trill rundt og i likhet med troll så er de negative.

Nøkken, huldra og andre skikkelser

Det er også mange andre skikkelser som regnet som smartere og gjerne bruker både hjerne og skjønnhet for å lure vanlige nordmenn. Her finner man skikkelser som huldra, den vakre kvinnen med trollhale. Hun forførte menn og ledet dem inn i døden. Trikset var å se halen før hun fikk kloa i deg.
Nøkken skjulte seg i elver og dro både menn og kvinner under vannet.

Handlingen i eventyrene

Handlingen i eventyrene fulgte en ganske fastsatt formel. Dette gjorde dem lettere å huske og tilhørerne kjente igjen mønsteret.

• Gjentagende elementer. Tallet tre, syv og 9 gjentas ofte. Tallet tre er det mest populære slik som tre prinsesser, tre brødre eller at man må gjøre noe tre ganger.
• Begynner gjerne med ”det var en gang”.
• Scenisk totallsloven: ikke mer enn to av karakterene opptrer sammen.
• Hvis det er snakk om brødre, søsken, så er det gjerne den yngste som vinner.
• Mirakelpreg. De påstår ikke å være sanne, det er eventyr.
• Handlingen er dominerende, man bruker ikke tid på å beskrive personer, steder eller ting.
• Det er alltid en moral, nesten alltid at det gode vinner over det onde.

Så kan man videre dele eventyrene inn i forskjellige underkategorier, med egne særpreg.

Bild fra – https://www.youtube.com/watch?v=7jXB-ysWDrA

Link: i forhold til handlingen-> http://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99673